MIDDELALDERENS PÅKLEDNING og UTSTYR.
Middelalderens klesdrakt bygger videre på klærne som ble brukt av vikingene,middelalderens nære fortid i Norge.
I Norge regnes middelalderen fra ca år 1000 e.Kr. - 1535 e.Kr.
KVINNEDRAKTEN: Innerst mot kroppen hadde kvinnen en serk - en relativt kroppsnær kjole av lin med utringning for å tas på over hodet.Ermene var lange eller halvlange og lengden på serken var fra under knærne til like over anklene.
Serken kunne også være av tynn ull eller silke for de svært velstående.Det er også mulig at fattige laget "lin" av myrull og neslefiber.
Over serken hadde hun kjolen - som var av ull for alle klasser,grov eller fin,farget eller ufarget,med mye eller minimum av stoff,alt etter posisjon og velstand.
Kjolefasongen var i utgangspunktet som en T med kiler i sidene for å gi bevegelsesvidde til å gå.
Under ermene var det felt inn en dobbelt kile for å lette påkledning - dette er "viking"-kjolen/kjortelen.Etterhvert kom det kiler også foran og bak på kjolen for å øke vidden - og ermene kunne være sydd i spesielt,"påsatte ermer".Kilene gikk fra like under brystet og ned eller fra midjen og ned - mindre sidekiler kunne starte lavere og gi klokkeform på skjørtet.
Disse påsatte ermene fikk forskjellige former og pynt som bånd og ekstra knapper ved håndleddslukningen. 
Utringningen kunne variere i størrelse - men serken skulle ikke synes.
Lengden på skjørtet var fra anklene til midt på foten og serken skulle ikke synes under.
Bånd ble brukt til pynt rundt kanter og nedover kjolen.Kantbroderier var lite brukt,tror man - ettersom de fleste broderier som er funnet er i form av utbroderte stoffer = hele overflaten på stoffet dekket av broderitråd.
Ny kunnskap viser at det ofte ble brukt ganske intrikate plisseringer i deler av plaggene.
Det er også pussig at det i middelalderen ikke blir tatt særlig hensyn til det vi vil kalle symmetri - ermene var ikke alltid like vide,kjolen kunne være i to farger med en farge på hver halvdel,kilene kunne ha annen farge enn resten,og pene stoffstykker sydd på som kantpynt "uten system".
Overkjolen ble båret utenpå kjolen for de klasser som hadde råd til det(mye stoff og fint stoff var statusgivende) eller trengte ekstra klær (vinter,kalde strøk).
Fasongen var som en kjole uten ermer - tidligst var den lukket foran,senere ble den båret åpen eller heftet sammen med en brosje i halsen.
Overkjolen kunne ha pynt rundt hals og ermåpninger(pels,bånd,stoffremser) og fargede kiler i sidene og foran/bak.
Lengden skulle være nedenfor kjolen,i realiteten gå til gulvet.
Kappen var ytterplagg og gjerne i tykkere ullstoff,gjerne i kyperveft(et hovlet vevmønster som gir grovere stoff).Sommerplagg for de høyere klasser kunne være i lin,fløyel,silke - men det var nok ikke vanlig i Norge.
Kappen ble festet i halsen med brosje,knapp eller bånd og hang fra skuldrene.Det var ikke vanlig med hette på kappen,men den kunne ha pelskant,stoffkant eller bånd i halsen.Den skulle være lenger enn overkjolen og det vil si at den slepte i gulvet og skjulte føttene helt.
Struthetten var en viktig del av påkledningen i det kalde nord - det er et hetteformet hodeplagg med "tupp" av diverse lengder ut fra bakhodet,og med et skulderparti med kiler.Den var lukket i halsen og måtte tas på over hodet.Rundt ansikt-og nederkant kunne den være pyntet med pels eller bånd.
Hodelin eller slør var påkrevet for en voksen/gift kvinne i middelalderen.Det er et stykke lintøy som ble båret på hodet,bundet opp på forskjellig vis og festet til et arrangement av hodebånd(et bånd fra issen rundt haken og et fra panne rundt bakhodet,festet sammen i tinningene med nåler).Det var nesten alltid bleket hvitt.
Under hodelinet ble også - særlig i senmiddelalderen - brukt en coif,som er en tettsittende lue av lin( lik de babyluene vi bruker på nyfødte.).
Dette hodeplagget var opprinnelig for riddere noe som beskyttet håret mot ringbrynje og hjelm,men ble etterhvert så populært at alle brukte det - menn,kvinner og barn,og alle klasser.Nå finnes det mest på babyer og pavens menn..
Det ble også brukt hårnett - en pose som samlet håret og festes med bånd fra bakhodet rundt pannen.
Over hodelin eller hårnett kunne kvinnen ha coronet eller hatt,som kunne være utformet og pyntet på mange måter - også en mulighet til å vise klasse og velstand.
Skotøy var av lær,filt og skinn/pels.Almuen gikk nok barbeint om sommeren,de fattige mesteparten av året - med kluter om føttene om vinteren.Velstående klasser kunne være skodd hele året,men sko ble fort slitt og var statussymboler.
Belte måtte til også - både for å holde klærne sammen og til å henge utstyr i - kniv,punger,nøkler,sypose osv.Belte på serken under kjolen kunne holde dyrebare ting,som f.ex. pengepung.Kjolen hadde ofte slisser for å komme til disse.
MANNSDRAKTEN:
Som kvinnen hadde mannen lin innerst - en linkjortel i T-form og en omslags/knytt-sammen-underbukse som rakk nedpå låret.
Utenpå dette hadde han en ullkjortel i samme fasong,med lengde fra hoften til midt på leggen - og hoser (strømpelignende enkeltben sydd av stoff,med hemper til festing til underbukselinning) eller bukser på underkroppen.Buksene var ganske vide og ble ofte bundet inntil anklene.
Han bar alltid belte utenpå kjortelen,med forskjellig utstyr - kniv,punger,annen redskap.
Som ytterplagg brukte han en ermeløs kofte,som kunne ha pels-,bånd- eller stoffkanter til pynt.Det er sannsynlig at man tok på flere kofter etter om det var kaldt og vått f.ex.Hadde man råd kunne han nok også ha flere bukser utenpå hverandre mot kulden.
Både hoser og bukser kunne ha ben i forskjellige farger - både opprinnelig og etter reparasjon,stoff var dyrt og plagget ble ikke kastet selv om det ikke var tilsvarende tøy tilgjengelig.Det er funnet plagg satt sammen av stoff i ulike tykkelser, vevemåte og farger.
Kappen var også ytterplagg for mannen.Den kunne være ganske kort,fra midt på låret,eller lang,fra midt på leggen til fotsid.Mye stoff og mange kile
r for vidde var også tegn på velstand - og den kunne kantes med pynt og fores med tynnere stoff.
Struthette var en del av mannsdrakten og ble brukt mer av menn enn av kvinner.Det var gjerne status i å ha så lang strut som mulig.
Hatter og luer ble mye brukt og utover i middelalderen hadde alle en coif,den lille tettsittende lua som egentlig var en del av en ridders påkledning.Den kunne bæres med snorene bundet sammen oppå hodet.
Mannen kunne som kvinnen legge mye status i hodeplagget - stoffvalget,fasongen(mest er best),fargene og pynten.
Sko og støvler var av lær,skinn,filt med tre- eller lærsåler,pels.De ble fort utslitt og alminnelige mennesker gikk nok ofte barbeint om sommeren for å spare dem.
BARNEKLÆR: Spebarna ble antagelig reivet, - bundet inn i linremser mellom hvert stell og amming.
Opp til de var 3-4 år var barn likt kledd i linserk og ullkjole med kappe og struthette som ytterplagg,og sko av lær,pels eller filt.
Coif ble også et plagg for barn etterhvert,og det har det vel nesten vært siden.
Større barn ble påkledt som små voksne - jentene i serk og kjole,guttene i kofte og hoser/bukser.De hadde belte og kniv som de voksne dersom familien hadde råd.Det var viktig at barn fort lærte seg det arbeidet som skulle gjøres,det trengtes mange hender og livet var kort.
