Generelt sett kan vi si at det var stor forskjell på maten de fattige spiste og maten for borgere,bønder og de rike,geistlige,kongelige.

Fattige levde mest på grøt,brød og tynt øl.

Grøten ble kokt på det melet man hadde tilgang til - som oftest bygg,rug og havre pluss spelt.Den ble nok som regel kokt med vann,eventuelt med tynn myse(væske etter ysting).

Grøt ble også kokt på gryn - som er umalt mel,og må bløtes og kokes lenger.

Pussig nok ble grønnsaker og urter ofte sett på som dårlig kost - så det er sannsynlig at det ble samlet og laget til retter av de som hadde lite å kjøpe mat for.

Brød var svært viktig som næring i middelalderen - så viktig at det ofte var regulerte priser for å sikre at arbeidsfolket kunne spise seg mette.

Det var også bakerlaug med strenge regler for brødets vekt og hvor mye hver baker skulle produsere.

Øl var nesten like viktig som brød - det var det sikreste man kunne drikke ettersom koking av vannet er en del av bryggeriprosessen.Ukokt vann var i byene f.ex. fullt av bakterier og sykdomssmitte.

Ølet ble brygget av bryggekoner og hadde like strenge regler for riktig framgangsmåte,styrkegrad og pris.Straffen for å snyte eller selge dårlig vare var høye - både bøter,fengsel og verre ting..

Bøndene spiste nok noe bedre fordi de dyrket mat,men det var mye utnytting i de tider - og stadig skattetrykk(tiende m. m.) gjorde også mange bønder til fattigfolk i matveien.

Borgerne i byene hadde større muligheter til å kjøpe varer på torget,og de hadde et mer variert kosthold - frukt og røtter,bær,nøtter,kjøtt,fisk og egg,og selvsagt mel,gryn og importerte ting som salt og krydderier.

De som virkelig spiste godt var de geistlige og de høyere klasser som kongene og deres hoff.

Det var disse som mottok skatter og avgifter - kirken krevde tiende,dvs at en huslyd måtte levere tiendeparten av avlingen til kirken for å fø prestene.

I tillegg måtte de betale til kongen også,og til hans lensherrer - og all denne skatten var i naturalia.

Så kirkens folk og kongens menn spiste mye godt - kjøtt,fisk,egg,fint hvetemel,kokt frukt,puddinger,syltetøy,melk og oster,mat tillaget med krydderier,mandler,honning og sukker(fra sukkerroer),brød og kaker av fint hvetemel

De drakk vin - både av hjemlig og importert vare - og ølet deres var sterkere enn for almuen.

Det var mye påbudt faste etter kirkens regler - og det betydde å avstå fra kjøtt.

Middelalderfolket hadde litt sære oppfatninger av hva som var "fisk" - blandt annet ble bever regnet som fisk fordi de lever i vann.Ender var også "fisk" pga vanntilhørigheten,og alle former for sjødyr - sel og hval,ål,skjell,osv.

Når avling og dyr skulle bli mat,var ting litt anderledes enn nå.

Det fantes ikke kjøleskap eller fryser,så oppbevaring av maten var avhengig av å gjøre den lagringsdyktig,dvs at den ble saltet,tørket,røkt,syltet - eller holdt levende til den skulle brukes.

Kjøtt ble saltet,tørket,røkt.Høns og ender holdt man året rundt.                                                   

Fisk ble saltet,røkt,tørket eller holdt i dammer enkelte steder.

Frukt og bær ble kokt til syltetøy,kompotter osv,eventuelt tørket for de fruktslag som passet til det - eller omgjort til vin og saft.

Kornslagene ble tresket og tørket og oppbevart tørt til det skulle brukes,da malte man opp den nødvendige mengden.

Nøtter og mandler var en viktig del av kostholdet og ble som kornet oppbevart helt og tørt.

Dette gjaldt også krydder.Urter til både mat og medisin ble tørket og hengt på et mørkt sted - importert og dyrt krydder ble låst ned i kister eller låsbare skap.

Når et måltid skulle tilberedes var det å komme tidlig i gang:

Mel og mandler males,blandes med andre ting og eltes

Ildstedet fyres opp

Deiger lages,kjevles og formes - stekes som kaker,terter og brød.

Kjøttet blir lagt i bløt,skåret opp,kokt og laget til,ofte i flere omganger - som å fylle malt kjøtt i fiskemager og så steke det.

Fiskeretter lages - koking,steking,saltbaking,bakt inni deiger og pyntes etterpå

Fruktkompotter blandes og krydres,fylles i kaker og paier.

Gammelt brød skjæres til for å brukes til tallerkner(de gjennomtrukne "tallerknene" ble gjerne gitt som almisser til fattige etter måltidet)

Det var mange som deltok i slike forberedelser,mange med sine spesialiteter,som f.ex.tertelagere,fiskerensere,mandelmalere,kjøttoppskjærere - og de som passet ilden slik at de forskjellige ildstedene holdt riktig temperatur og ikke gikk tomme for ved.. - og vannbærere ikke minst..

Det var koner som ribbet fugler,som formet fantasifulle brød,som rørte i gryter - et yrende liv.