Årestue er den vanligste boformen i norsk middelalder - det er et firkantet rom med et ildsted i midten eller ved en kortvegg, og ljorehull i taket rett over.
Ildstedet bruktes til mattilberedning og for varme - der hang grytene.
Rundt veggene var det veggfaste benker,gjerne fylt med jord som isolasjon mot ytterveggen. I det nordvestre hjørnet kunne det stå et høysete - som var en finere benk med dekorert rygg og kanskje armlener.
Foran høysetet sto et langbord og denne delen av stua var for husbonden.
Senger var også bygget inn langs veggene og beregnet på husbonden,kona og småbarna.
I den ene enden av stua var det et trev under taket,det lå gjerne oppå inngangen - der var soveplassen for de større barna.
Tidlig i middelalderen var det ikke andre møbler enn dette og noen krakker som kunne brukes på andre siden av bordet - pluss kister til oppbevaring av verdisaker og mat.
Borger og boliger for adelige og kirkens menn var større - bygget av tre eller stein med ganske store værelser.
Her ble ildstedet etterhvert flyttet til en vegg og tilknyttet et utløp for røyken.
Også i borgene var det benker langs veggene.
Det var også et høysete med bord foran,ofte plassert litt opp fra gulvet for å vise forskjellen på borgherren og andre i hallen.
Etter velstand og viktighet kunne disse boligene være utstyrt med tepper på veggene,veggfaste fakkelfester og dekorerte kister med jernbeslag.
I disse boligene var senger plassert i egne rom,som regel uten ildsteder.
Møblene begrenset seg til senger på bein,bord,kister og krakker.Mer komfortable stoler var det færre av og de ble brukt av de som rangerte høyest.
Vevde og sydde tepper,skinnfeller og puter hjalp med komforten,men var kostbare ting og ga status.
På reise bodde man i telt og de var innredet med tepper,senger og kister - da lå ildstedet(bålet) selvsagt utenfor teltet..
